Enkelt og greit

Flere dager har gått og bading har blitt gjennomført og rygg har flasset fra seg. I går var vi på Allioth og hygget oss med hva de lokale liker mest å gjøre, nemlig klappe.

Sporten går i å holde en hånd i en stiv positur og slamre den andre hånden hardt inn i den første. Man blir disket hvis lillefingeren blir brukt. Dette har blitt dyrket fram til ren poesi og kan til forveksling høres ut som et musikk-instrument. Her blir det faktisk utgitt cd-plater med klapping til musikk.

Jeg trengte å bygge opp motet mitt så jeg angrep de små glassene med sterk drikke i og før de lokale heltene viste ordet av det så var en flamencokriger født. Jeg for inn i ringen av klappere og viste de et fotarbeide de sent vil glemme.

Kvelden avsluttet brått da krigeren bar svigermor og et annet familiemedlem ut av arenaen.

Flyturen hit på fredag gikk 80% bra. Det var såklart slitsomt å ha en mark på fanget fra Oslo til Spania, men vi var heldigvis tre stykker som delte på hans energi. Marco trivdes fælt med å krabbe fram og tilbake i midtgangen, og han har veldig dametekke. Damene sto i kø for å få et smil fra han.

I går var vi ved havet å badet, og Marco syntes bølgebryting var veldig morsomt. Han likte også å grave i sanden og grave ned foten sin. Jeg likte bølgene og oppdriften i vannet, men etter å ha svelget masse vann igjennom munn, øyne og nese så var jeg egentlig ganske fornøyd med å bade i havet.

Jeg og Minna har pådratt oss rosa rygger, så det blir litt t-skjorte fra nå av, iallefall for meg. Jeg har ikke solet meg et sekund her nede, men det driter sola i. Den får deg brent selv om du ikke ber om det. Barna, aka Marco og Kentis, har det helt fint.

Tror Spania vant ett eller annet for i går var det en del fyrverkeri her omkring.