thorjarle.com

Den 29. april ble tidenes mediabegivenhet lansert til en nærmest intetanende befolkning. Vi viste at det ville bli bra, men ikke hvor fantastisk bra det virkelig skulle bli. Grand Theft Auto IV setter lista for hva andre spill må strekke seg etter. Det er ikke bare spillbarheten, men faktisk hvor mye spill man må kreve å få for 600 kroner. Her kommer noen innspill av meg til det jeg vil si er det beste spillet jeg noen gang har spilt.

“Ren glede” og “kunst” er ord som jeg merker dette spillet med. Dette er sÃ¥ nære det jeg alltid har sett etter i et spill, og det er at hver spiller er en vanlig mann i en by hvor man kan gjøre hva som helst. I Liberty City (GTA IV style) kan man gjøre hva som helst. “Det ultimate dillespillet” har jeg ogsÃ¥ kalt det.

Stor del av grunnen til jeg er så eksaltert når det gjelder GTA IV er jo fordi grunnen til at jeg kjøpte min første Playstation og gikk vekk fra Nintendo-bølgen var Grand Theft Auto Vice City. Det var så nydelig at jeg kjøpte spillet når det ble lansert rundt juletider, en måned før jeg hadde skaffet meg en Playstation 2. Jeg hadde jo prøvd GTA III hos andre før dette og viste hva det ville dreie seg om, men ble blåst avgårde når jeg fikk spilt Vice City på egenhånd. Vice City føyde seg inn i den lille rekken med spill jeg har følt har holdt min oppmerksomhet nok til å orke å spille det hele veien igjennom. Jeg brukte 1 år på å fullføre spillet da jeg liker å dille mer enn jeg liker å presse meg igjennom en historie.

Etter dette kom GTA San Andreas, og det var et gedigent spill, men jeg følte at ting ikke helt hang på greip, men det var vanskelig å sette fingeren på det. Jeg merket hva det var da jeg plukket opp GTA III igjen og merket hvor kule bilene var og hvordan de oppførte seg. Bilene veide litt i GTA III og dette hadde gradvis blitt borte i Vice City og San Andreas.

Nå veier bilene noe igjen! Deilige tonn med metall blir kastet igjennom rush-trafikken i GTA IV og forskremte fotgjengere kaster seg unna, og de som ikke rekker dette får smake grillen på en realistisk Euphorisk måte. Grafikkmotoren har gitt alle i verden sitt eget nervesystem og ønske om å ikke slå seg, så når man banker inn i noen med en trailer eller dytter de varsomt med hendene så prøver de å skjerme seg for eventuell skade ved å ta noen ekstra skritt for å ikke falle eller gjemme hodet i hendene.

De fleste gangene sÃ¥ hjelper det ikke sÃ¥ mye at de skjermer seg. Iallefall ikke nÃ¥r jeg kommer dundrene avgÃ¥rde i en pansret pengetransport mens jeg lener meg ut av vinduet med en Uzi. Alt har vekt nÃ¥, til og med den vanligvise 9 mm pistolen som alle starter med. I de foregÃ¥ende spillene hadde denne pistolen like mye myndighet i kamp som en larve i en maurtue. Den sa piff piff og man mÃ¥tte tømme magasiner inn i de onde slemmingene før de falt til bakken uten videre seremoni. NÃ¥ merker man at man mener alvor nÃ¥r man lar Glock’en gneldre mot ofrene som, hvis man utfører et velrettet hodeskudd, faller over med mye seremoni, eller hvis de blir skadd med skudd i beinet, faller om og tigger for sitt liv med “Im just a family guy!”

Huff, nå merker jeg at jeg høres ut som en lystmorder uten like. Jeg føler at jeg bør sitte et par år i samme cella som Hannibal Lecter satt i, men det er ikke tilfelle. Jeg er en oppegående mann over 18 år som vet hva forskjell på spill og virkelighet er. Og spill og lek, helt ifra man er barn, er noe man gjør for å kunne gjøre noe som man ikke gjør i det virkelige liv. Så i GTA IV så er jeg kul og kjører fra politiet og blåser i røde lys, men i virkeligheten tror jeg alle bak meg er sivil-politi hvis jeg ligger 3 km over fartsgrensa.

Kombinasjonen av NaturalMotion og Euphoria gir vanligvis statiske figurer litt mer liv, og mye rart kan skje. Her om dagen så skulle Niko gå over veien, men akkurat da han tok et skritt kom en politimann løpende og snubler i det bakerste beinet til Niko så politimannen falt ned en trapp. Som vanlig så mente politiet at det var nok grunn til å prøve å arrestere deg på flekken, men det var så klart ikke Niko interessert i. En annen ting var når Niko gikk tur ved Middle Park og plukket opp en sneip som han kastet på en dame. Hun ble så overrasket at hun tråkket noen skritt til høyre og bikket over rekkverket og rett ned i elven. Dette er noe som bare kan skje siden det er grafikkmotoren som bestemmer og ikke en bunke forhåndsbestemte bevegelser. Til slutt vil jeg nevne da Rolv og jeg hadde en GTA kveld hvor Niko ble full og gikk så pladask på trynet inn i motorsykkelen sin. Det var sekundet før brus og pizza kom ut av nesene våre.

Tags: GTA IV