Enkelt og greit

Jeg kom hjem i går og hele gården vår var en eneste stor grushaug. Vaktmesteren hadde dumpet et lastebillass og dratt. Her var det bare for naboene å slå seg sammen og få fordelt grusen utover.

Men siden jeg har så veldig hyggelige naboer så kom ingen for å hjelpe. Minna ringte på til de men de åpnet ikke selv om bilene deres var hjemme. Så det ble 2 timer og 33 minutter jobbing alene for å få spredd grusen utover gårdsplassen. Den eneste som kom ut var den 80 år gamle damen som bor over gangen for meg. Hun var såklart unskyldt at hun ikke hjalp til, men hun ville gjerne hjelpe. Bare det at hun kom ut å snakka med meg var positivt. De to andre familiene bare ignorerte at jeg spadde lass på lass med grus. Når jeg nå sitter å skriver dette så hører jeg at de går i gangen, så nå tør de bevege seg når det ikke står en tatovert sinnamann i gården med jernspade.

Her ser dere gården. Midt på der det er mørk grus var det en gedigen haug med grus. Der jeg står var det også en stor haug grus.

Her er den tatoverte sinnamannen som drømmer om å stikke spaden tvers igjennom panseret til naboguttens splitter nye BMW. Det positive var at jeg brant unna 1730 kilokalorier på de 2 timene og 33 minuttene. Gjennomsnittspulsen lå på 135.

This entry was posted on Wednesday, August 30th, 2006 at 9:17 pm and is filed under Blog. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.