We love Katamari
For å døyve den verste trangen til å sitte 24 timer å lete etter nytt Spore-materiell så gikk jeg på QXL og skaffet meg We love Katamari. For de som ikke vil gå på narkotika så er dette et godt alternativ.
Bare coveret får innvollene dine til å nekte. Det er mye heslige farger og det ser ut som en tvangsnevrotisk 4 åring har tegnet det. Når man setter i spillet i din trofaste Playstation 2 så begynner syremusikken på beste japansk å flomme ut i rommet. Den forbigår din bevisthet og setter seg rundt smertesensorene dine og bedøver de så du føler med en gang at alt kommer til å gå bra. Grafikken ser ut som Monty Python har vært på fylla i Japan og laget noe som jeg kunne ha laget selv i Macromedia Flash.
Men hva dreier det seg om?
Kongen (som i kongen av universet, eller noe enda større) har ødelagt alle stjernene i verdensrommet, bare for gøy egentlig, og nå må man erstatte disse stjernene. Det gjør han ved å sende ned familiemedlemmer til jorden med en Katamari. En Katamari er en ball som har den evnen at alt (og her mener jeg ALT!!!) setter seg fast i den. Det lille familiemedlemmet ruller så denne ballen rundt og etter som mer ting fester seg i ballen jo større blir den, akkurat som når du lager snømann. Man begynner kanskje å rulle over noen knapper og blader og før du vet ordet av det så har du laget en ball på noen centimeter som består av knapper, glansbilder, blader, marsvin, rekesmørbrød, unger, hunder, fugler, tepper og handlevogner, men det stopper ikke der. Den siste Katamari’en jeg rullet ble på over 500 meter og den hadde jeg rullet inn skyskrapere, kolloseum, triumfbuen, eiffeltårnet, Big Ben, skyer, øyer, Godzilla, satelitter og mye annet. Men kongen var ikke helt fornøyd. Han vil gå for 1000 meter neste gang, sa han.
Når du så har rullet en ball og klart oppdraget (som består i å rulle en ball så alt sitter fast mens du hører på obskur japansk radbrekking av japanske og amerikanske sanger som får deg til å bli glad (husk at spillet døyver smertesensorene dine)) så tar du med ballen opp til kongen av kosmos som da kaster denne opp på himmelen og den blir da til en planet eller stjerne eller satelitt, og på den måten så skapes universet. Det er meningen med spillet. (Ikke le, fordi når du spiller det kommer du til å elske Katamari, akkurat som alle andre gjør)
Det er også multiplayermuligheter her som vistnok skal være morsomme. Man har Co-op mode som to spillere ruller 1 katamari. Men siden man bruker begge de analoge stikkene for å rulle katamarien, og de må beveges samme vei så kan dette by på (morsomme?) problemer for paret. Det er også en Battle-modus hvor man har hver sin katamari og man ruller for å se hvem som klarer å få rullet opp mest.
Linker om spillet
Tags: planeter
Tags: planeter
June 3rd, 2008 at 12:18 pm
Smertesensorer? “Døyver smertesensorer”? Dette høres litt farlig ut… Er det det?
June 3rd, 2008 at 8:34 pm
Det er skrekkelig farlig, for det gir deg en avhengighet som du egentlig ikke har lyst på. Jeg solgte min PS2 så nå merker jeg at jeg trenger en Katamari-greie til PS3.
June 5th, 2008 at 4:57 pm
O.o Mener du det?! Det er jo skummelt da! Heldigvis holder jeg meg til “vanlige” spill på X360… Sånn som Viva Piñata og Starwars… xP ^^